Gaula

- den ville og utemmede storlakselva i Trøndelag -

Norges beste lakseelv og beste storlakselv i 2023

Norges beste storlakselv i 2022

Det er totalsummen av de 212 km med variert elvedal som gjør Gaula helt spesiell for sportfiske

Gaula har siden midten på 1800-tallet gitt ekstremt mange sportsfiskere unike naturopplevelser!


I utrolig mange år har Gaula vært i Norgestoppen av fangst på Atlantisk villaks. Noe av det mest unike når det kommer til de fangsttallene som Gaula leverer, er at den matcher de beste smålakselvene i Norge på antall fangede laks. Men den matcher også de rendyrkede storlakselvene på antall storlaks og snittvekt i løpet av sesongen.

Det sier også en del om størrelsen på Gaula sin laksestamme. Det er et stort vassdrag med mange mil gytbar strekning som sørger for god reproduseringsevne. Når det kombineres med fornuftige kvoter, så holdes stammen og fangsttallene godt oppe, selv i tider der andre store elver i Norge har begynt å svikte. 


Forvaltningen og kvotebestemmelsene i Gaula har i mange år fått kritikk for å være strenge. Det er akkurat dette forvaltningsarbeidet gjennom flere år, vi ser resultatet av nå, når vi har en sesong som i 2023 med lavere innsig av laks til hele Norskekysten. De aller fleste elver leverete fangsttall langt under gjennomsnittet de siste 10 år.


2022:

Gaula fikk 2027 storlaks og ble landets beste storlakselv 


2023:

Gaula fikk 3.829 laks på fangststatistikken, og ble landets beste lakseelv

Gaula fikk 1.285 storlaks, og ble landets beste storlakselv i tillegg!  




En laksesesong i Gaula...

... er mildt sagt varierende.

Det er et av de punktene veldig mange laksefiskere elsker med Gaula. Der årsaken er en kombinasjon av at Gaula er uregulert, har et stort nedslagsfelt, og ligger i Trøndelag med en værtype som er svært skiftende og kan gi mye vær på kort tid. 

Gaula endrer vannføring og temperatur etter været som kommer. Får vi en periode med sol og oppholds, så synker vannføringen og vanntemperaturen øker. Derimot så kan det snu i løpet av noen timer, hvis været endrer seg, og regnet kommer. Da fyker vannføringen rett opp tilsvarende nedbørsmengden, og vanntemperaturen synker i takt med endringene. Når regnværet er over, så begynner elva å synke med en gang. 

En slik elvedal som ikke har store vann og innsjøer som holder på regnvannet, og sørger for langsomme endringer og mer stabilitet, så får man store og raske svingninger. En av de største fordelene med dette er om det har vært lav vannføring lenge før du skal reise til Gaula for årets fiskeferie, så trenger du bare en dag med regn så er hele situasjonen snudd og du kan oppleve drømmefisket. Eller om du ser at det er en stor flom i Gaula to dager før du skal dra på fisketur, så kan vannstanden være normalisert før du rekker å komme deg i elva. 


Hele denne beskrivelsen av Gaula, gjør at vi som laksefiskere må være forberedt på alle mulig scenarioer når vi planlegger en tur til Gaula. Selv i juli og august så må du være forberedt på høy vannføring og kraftige tohåndsstenger, dersom det inntreffer et kraftig regnvær. Samtidig som du bør være forberedt med lette tohånds- eller enhåndsstenger dersom det er sola som preger himmelen. Samme gjelder fluesnørene. Legg aldri igjen synkelinene, eller forsåvidt de lettere flyt/synk linene om du skal reise til Gaula. Det er utrolig kjedelig å stå og fiske, når elva begynner å vokse, og går fra 50 m3 til 400 m3 i løpet av en dag, og det eneste du har med deg, er et flyt/synk 3-snøre. 


Gaulfossen

Gaulfossen fortjener et eget avsnitt, i og med at den styrer oppgangen av laks til de midtre og øvre delene av Gaula. Noe som er avgjørende å vurdere før man booker fisket sitt, spesielt i starten av sesongen.


Det ene oppgangshinderet i Gaula, som påvirker fisket, og planleggingen av det, er Gaulfossen. Selv om det kalles en foss, så er det ikke en stereotypisk foss med et fall på 4 meter. Gaulfossen er et trangt juv på ca 800 meter. Dette skaper et slikt press på vannet, at laksen kvier for å gå igjennom i perioder med for mye eller for kaldt vann - gjerne en kombinasjon av disse to. Det er i starten av sesongen dette gjør seg mest gjeldene. Sesongen i Gaula starter alltid med kaldt vann. Det kalde vannet kommer fra snøsmeltingen oppe i fjellene i den øvre delen av elvedalen, og i fjellene som tilhører sideelvene. Dette gjør at elva kan holde temperaturer på rundt 4-6 grader i starten av sesongen. Som kjent er laksen vekselvarm, noe som gjør at den tilpasser adferden sin etter temperaturen i vannet. Når elva er så kald, blir laksen treg/lat, og søker den letteste motstands-vei, som er å bli stående på nedsiden av Gaulfossen, frem til vannføringen blir lav nok eller at vanntemperaturen blir varm nok. Gjerne så får vi et kryssningspunkt av disse to.

Roerne i Gaulfosshølen har uttalt at laksen kan gå fossen rundt 170 m3 og 7-8 grader. Som betyr at hvis det er kaldere i vannet, så må vannstanden bli lavere, eller om det er varmere i vannet, kan de gå igjennom på noe mer vann.  


Dette er faktorer som er avgjørende hvor du skal booke ditt laksefiske i starten av sesongen. Noen år med mye og kaldt vann, kan det gå et stykke ut i juni før laksen passerer Gaulfossen, og da vil det være ytterst få/ingen laks på øversiden av Gaulfossen når sesongen starter. 

I juli og august så er ikke nødvendig å tenke på om valdet ligger ovenfor eller nedenfor Gaulfossen, da vil det være godt med laks på begge sidene.



Til info: Horgøien ligger 2 km nedstrøms Gaulfossen. Noe som betyr at laksen er på plass fra 1. juni og ut hele sesongen. 

Film om Gaula

Norske lakseelver har laget en film om fisket i Gaula og tatt en prat med daværende daglig leder i forvaltningen, Torstein Rognes. Han har jobbet i Gaula Fiskeforvaltning i årevis og kjenner Gaula svært godt.

Jan Erik Granbo lagde i 2008 en DVD om hvordan fiskesommeren i Gaula utfolder seg. En presentasjon over Gaula, samt møte med mange trivelige laksefiskere på sin ferd oppover dalen på jakt etter Gaulas Sølv.